På en produktside står det «ren», på en annen «99,5 %», på en tredje «til analyse». Hvilken opplysning hjelper deg ved valget? Den som bestiller kjemikalier, trenger mer enn bare en så høy prosentandel som mulig: Det avgjørende er om de dokumenterte egenskapene passer til den planlagte bruken. Denne veiledningen viser hvordan du sammenligner renhetsangivelser og hvilke opplysninger du bør kontrollere før kjøpet.

Innholdsfortegnelse

Hva betyr «ren» når det gjelder kjemikalier?

«Ren» er først og fremst en kvalitetsbetegnelse. Den betyr ikke at et kjemikalium er fullstendig fritt for vann, andre bestanddeler eller andre urenheter.

Les derfor alltid betegnelsen sammen med produktspesifikasjonen. Hvilket stoff beskrives? Hvilket minimumsinnhold er oppgitt? Finnes det grenseverdier for bestemte urenheter?

En enkelt prosentverdi erstatter ikke denne informasjonen. Avhengig av anvendelsen kan ulike testparametere være avgjørende: for eksempel innholdet av bestemte metaller, vanninnholdet eller urenheter som påvirker en laboratoriemetode.

Det riktige spørsmålet er derfor: Hvilke dokumenterte egenskaper må produktet ha for min anvendelse?

Teknisk, ren og til analyse: forskjellene

De følgende betegnelsene hjelper deg med å orientere deg. De lar seg imidlertid ikke pålitelig overføre til en generell tabell med faste prosentgrenser.

Også innenfor analytiske kvaliteter varierer kravene. For sporanalyse kan det for eksempel være nødvendig med svært lave grenseverdier for bestemte urenheter.

Ved bestilling betyr dette: Ta utgangspunkt i kravene fra din metode eller prosess, i stedet for å velge utelukkende etter den høyeste prosentandelen.

Hva en prosentangivelse sier – og hva den ikke sier

Angivelser som «≥ 99,5 %» angir en nedre grense. For å tolke dem riktig må du også kjenne referansegrunnlaget og eventuelt testmetoden.

Et enkelt hypotetisk eksempel: Hvis det uttrykkelig er spesifisert en masseandel på minst 99,5 % i levert tilstand, tilsvarer 100 g produkt minst 99,5 g av det nevnte stoffet. Hvis verdien derimot gjelder tørket eller vannfritt stoff, kan ikke denne beregningen overføres uendret til pakkeinnholdet.

Vær derfor oppmerksom på angivelser som «basert på vannfritt stoff» i dokumentasjonen. Verdier for hovedinnhold og vanninnhold kan være oppgitt hver for seg. Kontroller også om det er angitt grenseverdier for de urenhetene som er relevante for bruksområdet ditt.

Dette tydeliggjør to punkter:

• Hovedinnholdet beskriver ikke automatisk typen og mengden av hver enkelt urenhet.
• Det er bare meningsfullt å sammenligne verdier når referansegrunnlaget og de relevante testparametrene passer sammen.

Hvis prosessen din for eksempel krever en bestemt øvre grense for jerninnholdet, er ikke angivelsen «99,9 % ren» alene nok til å bekrefte at kravet er oppfylt.

To eksempler fra Biolaboratoriums utvalg.

Natriumhydrogenkarbonat: les den konkrete angivelsen.

I produktbeskrivelsen for natriumhydrogenkarbonat 1 kg fra Biolaboratorium oppgis en renhet på minst 99,5 %.

Dette er konkret informasjon om produktet som tilbys. Den besvarer imidlertid ikke automatisk andre spørsmål, for eksempel om en grenseverdi for en bestemt urenhet som er nødvendig for prosessen din. Slike krav bør du avstemme mot den tilgjengelige spesifikasjonen før du bestiller.

L-askorbinsyre: se stoffnavn og produktets formål i sammenheng.

L-askorbinsyre 1 kg fra Biolaboratorium beskrives med en renhetsangivelse på 99,5 % og som et produkt for profesjonell bruk.

At stoffet også kalles «C-vitamin», erstatter ikke en bekreftelse på at det kan brukes som næringsmiddel eller kosttilskudd. Egnetheten kan ikke utledes av navn og prosenttall alene.

Det som teller for kjøpsbeslutningen din, er den dokumenterte spesifikasjonen til det konkrete produktet.

Hvilke dokumenter hjelper deg med å velge?

Begynn med produktbeskrivelsen. Hvis bruksområdet ditt stiller spesielle krav, må du i tillegg sjekke den tekniske dokumentasjonen eller stille målrettede spørsmål.

Sikkerhetsdatabladet informerer om farer og sikker håndtering av produktet. Det erstatter verken en fullstendig kvalitetsspesifikasjon eller et batchspesifikt analysesertifikat.

En nyttig forespørsel til leverandøren kan for eksempel være:

«For prosessen vår trenger vi et jerninnhold under X ppm. Er denne grenseverdien spesifisert for produktet, og finnes det batchspesifikk dokumentasjon på det?»

Dermed kan et uavklart spørsmål besvares langt mer presist enn med «Er produktet veldig rent?».

Sjekkliste for kjemikaliekjøp

Kontroller disse fem punktene før du bestiller:

1. Stoff og form: Stemmer den kjemiske betegnelsen og den nødvendige formen overens, for eksempel vannfritt, som hydrat eller som løsning?
2. Kvalitetsangivelse: Hvilken kvalitet angir leverandøren eksplisitt?
3. Innhold og referansegrunnlag: Finnes det en minimumsangivelse, og hva refererer den til?
4. Avgjørende urenheter: Er grenseverdiene som er viktige for prosessen din, dokumentert?
5. Bruksformål: Er den nødvendige egnetheten bekreftet, eller mangler det fortsatt informasjon?

Hvis et krav er uavklart, avklar nøyaktig dette punktet før du kjøper. En høyere prosentverdi i et annet produkt svarer ikke nødvendigvis på det.

Vanlige spørsmål om renhetsangivelser

Betyr «ren» alltid 99,9 %?

Nei. Betegnelsen alene gir ingen allmenngyldig prosentgrense. Les den konkrete innholdsangivelsen og tilhørende spesifikasjon.

Er 99,9 % prinsipielt bedre enn 99,5 %?

For samme substans og samme referansegrunnlag er det oppgitte hovedinnholdet høyere. Om produktet passer bedre til din anvendelse, avhenger dessuten av de relevante urenhetene og andre krav.

Er en ren kjemikalie automatisk ufarlig?

Nei. Renhet sier ikke noe om farlighet. Vær oppmerksom på merkingen og sikkerhetsdatabladet til det konkrete produktet.

Kan jeg bruke et laboratorieråstoff fordi det samme stoffet også forekommer i matvarer?

Det kan ikke utledes av dette. Det avgjørende er om det tilbudte produktet oppfyller kravene til tiltenkt bruk.